Hei på deg!:)
Ja, da sitter jeg her igjen da, klar for å blogge videre om boken "Jeg er ZLATAN". Jeg har ikke lest så mye av boken enda, men jeg har lest en del. Det jeg har lest av boken så langt er om oppveksten hans og hvordan det var å vokse opp i et urbant miljø i Sverige. Zlatan vokste opp i bydelen Rosengård i Malmø. I hans oppvekst spilte han mye fotball, nesten hele tiden, både på treninger og i bakgården der han bodde. I boken forteller han om hvordan han måtte være for å passe inn i miljøet, hvordan de snakket med hverandre i dette urbane miljøet. Det var som regel ikke noe fint språk de brukte når de snakket med hverandre. Så langt ut i boken forteller han at fotballen ble en åpenbaring for han, og fotballen reddet han fra å havne i gale hender og feil miljø. Å spille fotball var stort sett det han gjorde, fotball gjorde han glad og det var en bedre måte å bruke fritiden på enn å stjele og gjøre dumme ting. 
Ibrahimovic mener at det var den røffe barndommen som har gjort han til den tøffe badassen som han er på fotballbanen.
Spilletid ble det lite av på Zlatan da han var i nok så ung alder. Grunnen til dette var at alle mente Ibrahimovic var en selvgod og aggressiv spiller, han var aggressiv mot både med- og motspillere. Adrenalin er noe som klinger godt i ørene til Zlatan, i hvert fall i hans barndom, da likte han å stjele ting. For det meste var det sykler han brukte å stjele.

Av det jeg har lest av boka til nå har vært bra. Jeg synes at boka bare blir bedre og bedre jo mer jeg leser i den.